Et nylig skriftlig spørsmål som ble stilt til Stortinget har satt søkelys på en kontrovers i den norske spillpolitikken:
Hvorfor DNS-blokkerer regjeringen utenlandske spillselskaper i Norge, samtidig som Norsk Tipping får operere i utlandet uten gyldig lisens?
I en skriftlig forespørsel, som ble sendt Stortinget 13. desember 2024 utfordret FrP-politikeren Himanshu Gulati kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery om Norsk Tippings praksis.
Spørsmålet retter oppmerksomheten mot en interessant skjevhet: Mens utenlandske spillselskaper blokkeres i Norge, tilbyr Norsk Tipping spill til nordmenn i utlandet uten lokal lisens.
- Du kan lese både spørsmålet og svaret på Stortingets nettsider.
Ulik behandling av spillselskaper
Spørsmålet ble besvart 20. desember 2024, og i sitt svar avviste Jaffery behovet for å begrense Norsk Tippings spilltilbud i utlandet. Hun hevdet at selskapet ikke aktivt retter seg mot utenlandske markeder, da de verken bruker fremmedspråk, utenlandsk valuta eller spesifikke markedsføringskampanjer.
Argumentet har imidlertid møtt kritikk. Mens utenlandske aktører blokkeres fra å tilby spill til nordmenn, kan nordmenn i utlandet fritt spille hos Norsk Tipping. Turister i Norge kan derimot oppleve at deres vanlige spilltjenester ikke er tilgjengelige grunnet blokkeringene.
Regjeringen forsvarer monopolet med hensynet til spillavhengighet og samfunnsansvar.
Samtidig hevder kritikerne at Norsk Tipping utfordrer disse prinsippene ved å tilby spill i utlandet uten lisens. Norsk Tippings dominerende posisjon i Norge gir dem en fordelaktig konkurransesituasjon, samtidig som de bidrar med betydelige midler til samfunnsnyttige formål.
Reklamemonopol og dobbeltroller
I tillegg til spillmonopolet har Norsk Tipping i praksis et reklamemonopol. Mens utenlandske spillselskaper ikke får markedsføre seg i Norge, er Norsk Tipping en av landets mest aggressive annonsører. Selskapet bruker store summer på TV-reklamer, digitale kampanjer og sponsoravtaler, ofte med et sterkt emosjonelt budskap.
Til sammenligning er Vinmonopolet underlagt et totalforbud mot reklame. Ingen fristende annonser, ingen historier om lykkelige vinnere.
Vinmonopolet eksisterer av samme grunn som spillmonopolet – for å regulere en potensielt skadelig aktivitet. Likevel behandles de to monopolene vidt forskjellig. Spørsmålet som melder seg, er hvorfor Norsk Tipping får lov til å drive aggressiv markedsføring, mens deres konkurrenter ikke engang får lov til å annonsere.
Et annet aspekt er hvordan Norsk Tippings inntektsmodell fungerer. Mens monopolet i teorien skal sikre ansvarlig spill, er selskapet økonomisk avhengig av at folk spiller mest mulig. Dette skaper en interessekonflikt: På den ene siden har Norsk Tipping et ansvar for å begrense problemspilling, men på den andre siden tjener de mer jo mer folk spiller. Kan man stole på at de regulerer seg selv på en måte som balanserer disse hensynene?
Tid for en prinsipiell gjennomgang
Hvis staten mener at gambling er en risiko som krever streng regulering, bør Norsk Tipping gå foran som et ansvarlig forbilde. Det betyr at deres reklamepraksis bør vurderes på nytt, og kanskje underlegges et regelverk tilsvarende Vinmonopolet. Hvis gambling derimot anses som en ufarlig aktivitet, bør markedet åpnes for konkurranse med strenge regler for ansvarlig spill.
For mange fremstår dagens ordning som et paradoks der staten taler med to tunger.
Norsk Tipping kan ikke både være dommer og spiller samtidig – ikke uten å miste troverdighet.
Kanskje er det på tide med en full gjennomgang av norsk spillpolitikk, der man tar stilling til om det virkelig er nødvendig å opprettholde et monopol, eller om et lisenssystem kunne vært en mer rettferdig og ansvarlig løsning for alle aktører – både innenlandske og utenlandske.